Profil

Da vi var 11 år flyttet vi sammen med mor til stedet jeg i dag kaller hjem; til Jahren i Fetsund. Skiinteressen min startet for alvor da Marius og jeg begynte i Fet Skiklubb som 8 – åringer. Jeg hadde talent for trening, og det gode sosiale miljøet i klubben fikk meg til å telle dager mellom skitreningene. Etter noen år i Fet Skiklubb byttet både broren min og jeg klubb til Lørenskog Skiklubb, som den gang hadde cirka 10 ivrige utøvere på vår alder. Der ble vi tatt godt imot, og vi fikk god hjelp til å bli litt mer proffe både på trening og utstyr.

Da jeg gikk på barneskolen og løp fra de eldre gutta i friminuttene i skolegården, forsto jeg at jeg var rask. Mamma og pappa var aldri vanskelige å be når det kom til aktiviteter for meg og tvillingbroren min. Det ble bygd mange hopp og kuleløyper utenfor hytta i Trysil,  vasket treningstøy, stekt vafler på dugnad og ikke minst kjørt bil til alle mulige aktiviteter. Listen av idretter vi har drevet med er lang: snowboard, alpint, skihopp, løping, friidrett, sykling, håndball, skiskyting og ikke minst langrenn.  Vi var verken proffe eller spesielt gode, men hele tiden var det rom for forbedring og en stadig mer inspirerende utvikling. Å være best i noe som helst var aldri i tankene, men det å alltid gjøre sitt beste var en selvfølge.

Veien fra spurtene i skolegården til verdenstoppen i langrenn ble kort. I de ulike treningsgruppene jeg var en del av, var det en gjenganger med få jenter og et stort flertall gutter. Jeg fikk  kjørt meg hardt da jeg alltid hang på Marius og ikke ville være noe dårligere enn gutta. Da jeg var 15 år flyttet jeg til Hovden for å gå på skigymnas. Valget å flytte for å satse, var et resultat av dårlige vintre i Fetsund og et ønske om å treffe jenter med samme treningsinteresse som meg.  At akkurat langrenn ble idretten, var nærmest en liten tilfeldighet. Jeg begynte å få vondt i beinhinna da jeg var 13 år gammel og dermed måtte jeg velge bort løpeidretter som håndball, fotball og friidrett. Det beste å få til i Fetsund da jeg vokste opp var langrenn og skiskyting, og dermed ble det de to idrettene jeg valgte. Med seier i Kvalfosssprinten som 15 åring og et utrolig godt miljø i Fet Skiklubb, hadde jeg store vanskeligheter med å legge fra meg børsa. Tvillingbroren min Marius hadde for lengst valgt langrenn og når valg av videregående skole for tur, var det utenkelig for meg å flytte et sted uten han. Han sto for valget, og dermed endte jeg opp på Hovden med langrenn som førsteprioritet. Det var et valg jeg aldri har angret på. På Hovden hadde jeg 3 fantastiske år, hvor miljøet var godt og jeg fikk meg mange venner som jeg fortsatt har den dag i dag.

Min første sesong som junior (2006) fikk en pangstart med Norges Cup seier, som var en liten sensasjon etter 21 plass på Hovedlandsrennet året før. Siden den gang har det ballet på seg. Først med plass på juniorlandslaget, gjennombrudd i seniorklassen, første World Cup start som 19 åring og første NM medalje i senior sammenheng i 2009. Vips, så var jeg en del av verdens beste skilandslag.

Min overbevisning

Jeg lever og trener med riktig mengde og kvalitet hver eneste dag, for bare det gir resultater i verdensklasse!
Jeg kjenner meg selv godt og er trygg på at mine valg er rett for meg. Om det føles riktig, endrer jeg planen eller hviler istedenfor å trene. Hver dag kjenner jeg etter hva som er riktig for meg. Jeg er flink til å vite hva som er best for meg selv og å gjennomføre akkurat det.

Jeg må trives med det jeg gjør. Jeg har det veldig gøy med treninga. Jeg må hele tiden utfordre meg selv/bli utfordret og lete etter detaljer hvor jeg kan bli bedre. Jeg må hele tiden tenke nytt. Jeg finner motivasjon i å stadig lete etter utviklingsområder og kjenne at jeg utvikler meg og lærer noe nytt.

Det er også viktig for meg å ha et godt liv utenfor skisatsinga. Jeg er heldig å ha mange gode venner både i skimiljøet og utenfor. Tiden jeg tilbringer med venner og familien er kvalitetstid for meg som jeg verdsetter høyt og alltid vil prioritere når jeg har mulighet.

Det er viktig å stoppe opp av og til og kjenne etter hvordan jeg virkelig har det og hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Mine verdier

Mine verdier hjelper meg å gjøre riktige valg. Hver dag. Hele dagen. Verdiene mine viser hva jeg står for og jeg er alltid tro mot dem. Verdiene viser hvem jeg er. Jeg har valgt meg fire kjerneverdier:

Åpen
Jeg sier det alltid som det er. Jeg deler med andre de erfaringene som virker for meg. Jeg er nysgjerrig og ydmyk for nye og bedre metoder. Jeg tror på å dele fordi flere tenker bedre enn en. Jeg vet at jeg må gi for å få og at det er de gode folkene rundt meg som kan hjelpe meg til å bli bedre. På denne måten gjør jeg også andre bedre og det gjør laget uslåelig.

Positiv
Jeg leter etter mulighetene og nekter å akseptere mine egne begrensninger. Jeg ser alltid etter mulighetene i menneskene rundt meg og i de jeg møter. Jeg har tro på at det går bra så lenge jeg jobber godt og riktig hver dag. Glede gir meg energi og det er mye bedre å glede seg enn å grue seg.

Energisk
Jeg har mye energi. Gjennom min indre motivasjon og mitt oppriktige ønske om å bli best i verden til å gå fort på ski, samler jeg energi hver eneste dag. Jeg lytter til kroppen slik at jeg alltid trener riktig og bruker energien optimalt.

Nøyaktig
Svaret finnes i detaljene. Jeg planlegger nøye, gjennomfører, observerer, og evaluerer. Små forandringer hele tiden gjør store forskjeller over tid. Jeg er hele tiden på jakt etter forbedring og fokus på detaljer gjør at jeg lærer noe hele tiden.