Siste del av sesongoppkjøringa og starten på sesongen

Siste del av treningssesongen er ferdig for lengst og skisesongen er godt i gang. Jula er over for min del og om et par dager står jeg på startstreken i Tour de Ski. Skisesongen ruller videre sin vante gang og dagene går fort med stadig nye konkurransehelger og reising. Her kommer en liten oppsummering fra de siste månedene med trening og hvordan skisesongen har utartet seg så langt for min del.

Når jeg skrev sist hadde jeg nettopp vært litt syk etter høyden og var klar for å ta fatt på den siste intensive delen av oppkjøringa. Det gikk ikke slik jeg hadde planlagt. Jeg fullførte en samling på Hafjell sammen med resten av damelaget med 4 hardøkter på 5 dager. Noen av øktene var vanlig, men andre dager følte jeg meg unormalt sliten. Siden jeg hadde hatt så varierende dagsform og følte meg veldig tom etter samlinga, bestemte jeg meg for å dra innom testlaben på Høyskolen i Lillehammer for å få sjekka kroppen. Det er jeg glad jeg gjorde! Vi kjører standardiserte tester inne på løpemølla hvor belastningen gradvis øker og melkesyre (laktat) verdiene blir målt hvert 5 minutt. Jeg har kjørt mange slike tester og jeg vet veldig godt hvor jeg burde ligge. Disse testene er enten innafor eller ikke, og etter samlinga i Hafjell var jeg definitivt ikke innafor. Heldigvis var det et lyspunkt, o2-opptaket mitt var normalt. Jeg var nødt til å endre planen, men siden o2-opptaket var bra beholdt jeg troa på at det skulle løsne relativt fort. Treninga ble justert ned og nå gjaldt det å være tålmodig og vente på at kroppen begynte å spille på lag igjen. Etter 14 dager og 3 dårlige tester vil, var jeg veldig usikker på om jeg skulle reise på høydesamling i Val Senales. Til slutt bestemte jeg meg for å reise 10 dager istedenfor de planlagte 14 dagene. I tillegg ble mengden trening der justert ned fra tidligere år. Jeg har hatt en dårlig tradisjon med å veldig ofte bli syk etter disse samlingene, men i år klartejeg å holde meg frisk. Etter samlinga testa jeg inne på nytt, og plutselig var testen mye bedre igjen. I tillegg satt jeg personlig rekord i o2-opptak. Jeg var så glad! Tålmodigheten hadde lønt seg og jeg var både frisk og klar for sesongstart med høyere o2-opptak enn noen sinne! Helt hvorfor det ble trøblete i år er litt vanskelig å si, men sykdommen etter høydesamlinga var nok ikke ideell og jeg begynte kanskje å trene litt for hardt litt for tidlig. Det jeg har lært til neste år er at jeg vil innom løpemølla for å teste litt oftere og for å kunne ha bedre kontroll på utviklingen i treninga og over totalbelastninga. Dessuten fungerte det jo bra å trene litt mindre i høyden og holde meg frisk,, så det tror jeg blir ”oppskirften” i årene fremover (aldri så galt at det ikke er godt for noe 😉 )

5 dager og 4 hardøkter på samling i Hafjell med damelaget .

 

I år er det mye fokus på OL, men jeg synes verdenscupen også er viktig. Jeg har hatt et mål om å ta steg på distanse i verdenscup og med såpass høyt o2-opptak som jeg har nå, tror jeg det skal være mulig. Dessverre har distanseløpa mine i år ikke fungert så bra. Jeg har bomma med skia og falt i konkurranse. Jeg har troa på at uflaksen er brukt opp nå og jeg skal gjøre mitt beste for å gå gode distanseløp når jeg har sjansen. Kroppen og følelsen har vært bra, så nå gjelder det bare å få vist det på resultatlista også. På sprint har det gått bra og jeg er veldig fornøyd med å ha fått med meg en verdenscupseier. Jeg har trent ekstra mye på å løpe bratte bakker og da var det utrolig gøy å lykkes med akkurat det i en konkurranse og bli belønnet med seier!

 

Strøkne forhold i Davos! Her er det fint å lade opp til WC-renn (vi reiser hit så fort vi kan for å få akklimatisert oss til høyden) og i tillegg fikk jeg lagt inn noen fine treningsdager her etter konkurransen.

 

Den siste konkurransen jeg gikk var i Davos 9. desember. Jeg valgte å stå over siste helg før jul for å få trent. Etter konkurransen hadde jeg noen ekstra dager i Davos hvor jeg gikk masse på ski i høyden og treningsregimet fortsatte da jeg kom hjem. I desember får jeg totalt 80 treningstimer og det er ny rekord. Jeg er spent på hvordan det slår ut nå i Tour de Ski og i fortsettelsen av sesongen. Jeg har valgt å reise ned til Tour de Ski 4 dager før jeg gjorde i fjor. Starten er også i år i høyden. I fjor bodde jeg i lavlandet og konkurrerte i høyden. Det var absolutt ingen suksess, så nå håper jeg de ekstra dagene i høyden både etter sprinten i Davos og nå i jula, kan hjelpe meg med å endelig få til et bra distanserenn i høyden. Det blir spennende dager og uker fremover nå! Håper dere gleder dere like mye som meg 🙂

Når jeg får trent godt og har tid til å finne litt roa mellom all reising hjemme på Lillehammer, da har jeg det bra! Her er et bilde i fra jula 🙂